Letra de Enhver Til Sitt - Burzum

Jeg f�lger etter hesten, inn i skogen.
Bl�dende; v�t nedentil av eget blod.
F�ttene f�les stadig tyngre;
En bankende smerte i l�ret.
Buksene har blitt som gips
Rundt beina der blodet har st�rknet.
Jeg faller, men reiser meg igjen.
Sjanglende, haltende, stumpende, fallende.
Min jakt n�r sin slutt, i den v�te mosen
Ved m�netjernets ensomme bredd.
M�netjernets ensomme bredd.
M�netjernets ensomme bredd.
Hvorfor m� jeg pr�ve skjebnen igjen og igjen?
Hvorfor m� jeg glemme smerten n�r s�ret gror?
Hvorfor m� jeg venne meg til en �delagt kropp?
Hvorfor m� jeg glemme hvor jeg falt sist?
Hvorfor m� jeg glemme? hvorfor m� jeg glemme?
Hvorfor m� jeg kjenne den gamle smerten igjen (og igjen og igjen...)?
En gang, denne gang, g�r det ikke � reise seg igjen.
Jeg forblir der, i den v�te mosen, alene og d�ende.
https://www.coveralia.com/letras/enhver-til-sitt-burzum.php
Det g�r ikke � reise seg igjen, og jeg vil det ikke heller.
M�nen speiler seg i vannoverflaten og blinker til meg.
M�nen blinker til meg.
M�nen blinker til meg.
Lyset blir sterkere.
M�negudinnen kommer til meg.
Jeg fryser ikke mer.
Jeg varmes av m�nelyset.
Hvorfor m� jeg pr�ve skjebnen igjen og igjen?
Hvorfor m� jeg glemme smerten n�r s�ret gror?
Hvorfor m� jeg venne meg til en �delagt kropp?
Hvorfor m� jeg glemme hvor jeg falt sist?
Hvorfor m� jeg glemme? hvorfor m� jeg glemme?
Hvorfor m� jeg kjenne den gamle smerten igjen?
Jeg fryser ikke mer.
Jeg varmes av m�nelyset.
Jeg fryser ikke mer.
Jeg varmes av m�nelyset.